Produsere‎ > ‎Lydopptak‎ > ‎

Intervjuteknikk


I et intervju er det ikke bare intervjuobjektet som skal prestere, det er like mye du som intervjuer. For det første krever det at du er bevisst den autoritet og kontroll du i utgangspunktet har over situasjonen, og at du stiller forberedt og fokusert i forhold til ditt møte med intervjuobjektet.


Det er en klar fordel å ha en plan for hva intervjuobjektet skal tilføre. Dette betyr ikke at du skal detaljstyre hva intervjuobjektet skal si, men at du har brukt tid på research, slik at du vet hva det er naturlig for intervjuobjektet å svare på.        


Foreberedelse


Ill: Ethan
Forberedelsene til intervjuet innebærer også forberedelse sammen med intervjuobjektet. Resarchfasen kan også brukes til å skape en tillit mellom deg og den du skal intervjue.


Uansett bør selve intervjusitasjonen være kontrollert. Det vil si at mest mulig er planlagt og lagt til rette på forhånd. Ved å gjøre dette tar du ansvar for at intervjuet skal gjennomføres på en god måte både for deg/opptaksteamet og intervjuobjektet. Personen du skal snakke med tar vanligvis denne autoriteten for gitt, og hvis dette forholdet ivaretas på en god måte, blir situasjonen tryggere og mer definert. Man blir stort sett overrasket over hvor åpne og inviterende folk kan være i forhold til sitt eget liv, sålenge man ivaretar og bygger tillit. Fortell at det blir tatt opp rikelig med materiale og at det vil redigeres kraftig ned, så det er ingen grunn til å bekymre seg over at ting kommer med som ikke fungerer. Det er ikke noe problem å stoppe underveis og ta ting om igjen.


Du må være bevisst og til stede hele tiden. Det kreves observasjon og empati med intervjuobjektet fra intervjuerens side mer enn å forsøke å dra ut av personen deler av dennes personlige liv. Et intervju krever konsentrasjon og refleksjon underveis. Du må følge med på i hvilken retning intervjuet går, hva du bør spørre i neste omgang, evt. oppfølgingsspørsmål, samtidig som du hele tiden må være fokusert på hva personen faktisk sier og formidler.


Du må konsentrere deg om å lytte, og aktivt vise med kroppen at du er interessert og lytter. Pass imidlertid på at du ikke lager lyder som kan forstyrre opptaket. Øyekontakt og mimikk vil hjelpe personen til å fokusere på intervjuet og få dem til å slappe av og snakke fortrolig med deg.

Bruk av headset

Mange opplever det som ukomfortable å ha på headset, og når man arbeider alene føles det litt rart å “lukke seg inne” mens man gjør et intervju. Derfor er det lett for at headsettet forsvinner etter at intervjuet er startet. Dette innebærer imidlertid en risiko, siden høretelefonene er den eneste sikre måten å vite at du faktisk tar opp lyden og høre hvordan lyden faktisk høres ut i opptak. Uten høretelefonene risikerer du å sitte igjen med et ubrukelig opptak av et godt intervju.


Spørsmålsstilling

Spørsmålene bør være direkte og spesifikke. Les dem høyt opp for deg selv når du planlegger intervjuet, og sjekk gjerne med andre om spørsmålene kan misforstås.

Type spørsmål og formulering av disse er viktig. Åpne spørsmål er bra; personen må få anledning til å føle en frihet i forhold til hva de vil formidle. Spørsmålene bør ikke være for lange og kronglete, men direkte og tydelige. Samtidig må de være så fokuserte på det du ønsker å få vite at de ikke åpner for lange digresjoner.

Det bør være en naturlig sammenheng mellom spørsmål som kommer før og etter hverandre.

Selve rekkefølgen på spørsmålene i seg selv er ikke det viktigste. Ofte vil logikken i rekkefølgen gi seg selv etter som hvordan intervjuobjektet svarer. 

Tenk gjerne ut oppfølgingsspørsmål på forhånd.

For å unngå “ja” og “nei”-svar eller veldig korte svar, fungerer de klassiske “hvem? hva? hvorfor?” godt, i tillegg til åpne spørsmål innledet med “Kan du fortelle litt om...”. Man bør imidlertid være forsiktig med f.eks. å stille for mange “hvorfor” etter hverandre. Dette kan gi intervjuobjektet en følelse av at det stilles spørsmål ved personens handlingsmåte, vurderingsevne el.l. Dette kan få personen i forsvarsposisjon og gjøre han/hun usikker og/eller irritert. Noen ganger trenger man imidlertid å provosere en person for å få fram det han/hun mener og står for, men da har personen som regel ikke noe i mot å uttale seg. Det ligger da ofte i selve premisset for intervjuet at personen har meninger eller har handlet på en måte som er selve årsaken til at det blir gjort et intervju med vedkommende.

Korte spørsmål er som regel bra, men i andre sammenhenger kan det hjelpe å snakke litt rundt spørsmålene først/reflektere sammen med intervjuobjektet. Man viser da at man er interessert i å få ting fram på en “riktig” og balansert måte.

Ta deg alltid tid til å lytte. Lyttende pauser åpner for intervjuobjektet til å åpne seg mer, gå videre med ting som kanskje ikke er så lette å snakke om/ de er usikre på om de bør fortelle. Når noen avslutter et svar, kan det være de egentlig har mer på lager. Hvis du føler de har mer å si, kan det være lurt å forbli stille. En slik stillhet gir dessuten både deg og den andre personen anledning til å tenke over svaret og la nye tanker dukke opp. Mange er ukomfortable med stillhet, og vil forsøke å fylle den. På den måten kan du få mer informasjon og kanskje bedre, eller alternative, formulerte svar. Noe som gir deg større valgmuligheter når du seinere skal redigere. Du viser også på denne måten at du har tid til å lytte til dem, at du lar dem tenke seg om, og at de kanskje må utfylle mer det de sier for at du skal skjønne alt.

På slutten av hvert intervju bør du alltid spørre om det er noe mer de føler de vil legge til noe, eller om det er noe dere ikke har snakket om. Intervjuobjektet kan sitte inne med ting de gjerne vil ha sagt, men som spørsmålene ikke helt “treffer”, og dette er en anledning for dem til å fortelle dette. Det kan ofte være noe de har tenkt mye på, og kan bli et av gullkornene for den ferdige produksjonen.

Som regel ønsker du ikke å ha med din egen stemme og spørsmålene dine i det ferdige produktet. Du må derfor forsøke å få så komplette svar som mulig, dvs. at man forstår sammenhengen ut i fra det personen sier. En metode for å oppnå dette på, er å stille dobbeltspørsmål. Dette vil gjøre at personen må klargjøre hvilket svar han/hun kommer med først. F.eks. hvis du spør hvor personen kommer fra og hvordan det var å flytte til et nytt sted, vil han/hun måtte gi svaret en sammenheng a la: “Jeg kommer fra Østlandet og det var uvant å komme til Bergen, med et så annerledes klima”. Sammenhengen “tvinges” på denne måten fram siden personen må klargjøre hvilket spørsmål han/hun svarer på.

Hvis forstyrrende lyd som telefoner eller måker, så ta dette på alvor og be intervjuobjektet repetere svaret sitt. Det er ofte en fordel å forsikre personen om at det var et godt svar, at de var inne på et godt spor el.l. sånn at han/hun forstår at dette ikke har noe med deres prestasjon å gjøre. Hvis svaret ikke var godt, er dette samtidig en mulighet til å omformulere spørsmålet eller lede dem inn på riktig spor igjen. Hvis dere er i gang med intervjuet, og den forstyrrende lydkilden ikke er noe å gjøre med (måken har slått seg ned på taket ved siden av og ser ikke ut til å tie stille), så gjør et kort opptak av lydkilden, sånn at det er mulig å vise denne i det ferdige intervjuet hvis lyden blir veldig framtredende, eller den er så udefinerbar at man som seer blir sittende og lure på hva det er vi hører i bakgrunnen.

Noen generelle tips, kort oppsummert:


  1. Du bør kjenne saken så godt som mulig. Det er den beste måten å sikre at du stiller med gode spørsmål, og det gjør deg i stand til å følge opp de svarene du får.
  2. Gi hele tiden visuell respons. Nikk og smil - la intervjuobjektet forstå at du følger med.
  3. Still ett spørsmål om gangen, men de kan godt være todelte. Det tvinger intervjuobjektet til å formulere et utfyllende svar. Pass imidlertid på at du ikke stiller så sammensatte spørsmål at dette forvirrer intervjuobjektet.
  4. Bruk stillhet som virkemiddel. Stillhet kan enkelt redigeres vekk, samtidig som intervjuobjektet gjerne kommer med flere opplysninger, om du gir vedkommende tid.
  5. Bruk alltid litt tid på å snakke med den du skal intervju i forkant av selve intervjuet, men pass på at du ikke snakker om det som du vil ta opp i spørsmålene dine. Fortell heller om den helheten som intervjuet skal inn i, eller snakk om mer generelle tema.
  6. Vær åpen og oppmerksom på at intervjuobjektet kan sitte inne med informasjon, som du i utgangspunktet ikke hadde tenkt å spørre om.

Ekspertintervjuer

Ofte ønsker vi spesielle uttalelser fra mennesker som er eksperter på et bestemt område. Dette kan by på særlige utfordringer, siden en fagperson kan komme til å uttale seg ved hjelp av spesielle ord og vendinger, som er kjente innen faget, men ikke like forståelige for andre.



 original av neil cummings


Eksperter kan også bli nervøse når vi går i gang med opptak. Det hjelper alltid å la intervjuobjektet holde på med noe, fortrinnsvis knyttet til det vedkommende snakker om. Det øker autensiteten og gir mer spennende opptak, både på lyd- og bildesiden. 

Ulempen for lydens vedkommende er at du kan få med miljølyder som gjør det vanskeligere å bruke intervjuet, f eks som et kommentarstrekk.

Ekspertintervjuer har vanligvis som mål å få fram konkrete kunnskaper på en best mulig måte. Husk at en fagperson ofte vil ha problemer med å forenkle, rett og slett fordi mange svar er svært sammensatte. En fagperson vil være redd for å overforenkle, da svaret kan komme til å fremstå som en halvsannhet for andre som kjenner faget. Innholdet i intervjuet må derfor bli til gjennom en dialog med eksperten, noe som krever at intervjueren er særlig godt forberedt og har en klar ide om hva som er ønsket rent innholdsmessig. slike ønsker kan gjerne formidles til fagpersonen på forhånd, slik at vedkommende kan ta aktivt del i å planlegge hva som skal sies og hvordan det best formuleres. Spørsmål og svar blir dermed ofte noen man må samarbeider om for å få fram budskapet på en best mulig måte.


Begge parter bør dessuten være inneforstått med at man noen ganger må stoppe opp hvis noe rett og slett ikke fungerer, og ta det om igjen. Her er det viktig å framheve det som fungerer og oppmuntre underveis, slik at fagpersonen ikke mister troen på det de skal gjøre. Som alle andre ønsker også fagpersoner å prestere godt, og de er gjerne følsomme for om de klarer å levere i en setting de kanskje ikke har mye erfaring med.


Fagpersoner som intervjuer andre fagpersoner på et felles fagområde, må være særlig oppmerksomme. Intervjueren kan lett komme til å presentere svaret før intervjuobjektet får komme til. Det er også en betydelig fare for at de formuleringene som blir brukt blir for fagspesifikke, og i verste fall uforståelige for de som ikke kjenner fagets terminologi.