Produsere‎ > ‎Digitale fortellinger‎ > ‎

Digitale fortellinger i skolen


Digitale fortellinger formidles som video, i et kort format, som egner seg for å formidling av fag på nettet. 


Mange digitale fortellinger finner veien til videopubliseringskanaler på nettet, som f.eks. YouTube. Med en  slik publiseringsform, blir fortellingen også materialisert som noe mer enn en flyktig muntlig fremstilling, og den både kan sees av nye tilhørere og den kan sees flere ganger. I læringssammenheng, der enkelt tilgang og mulighet for repetisjon er vesentlig, er dette nyttige kvaliteter.


Undervisningspersonalet ved University of Houston vedlikeholder en egen nettside med eksempler på digitale fortellinger i ulike fag (http://digitalstorytelling.coe.uh.edu/). Nettsiden blir oppdatert og har til hensikt å inspirere andre lærere til å prøve ut digitale fortellinger.


Digitale fortellinger har fått et oppsving, både på grunn av større satsninger og teknologiske endringer. Det siste tiåret har det blitt gjennomført flere større prosjekt med bruk av digitale fortellinger. BBC-prosjektet “Capture Wales” brukte digitale fortellinger, som en del av vanlig offentlig kringkasting. 


I BBC-prosjektene ble det lagt vekt på at fortellingene ikke skulle være lengre enn rundt 250 ord. Fortellingen skulle være personlig, men samtidig være stram i komposisjonen. Som norm burde man kunne bruke et dusin bilder, og fortellingen burde vare i omtrent to minutter.


Som en del av prosjektet satt BBC i gang med månedlige workshops for lokalbefolkningen rundt omkring i Wales. Workshopene skulle ikke minst gi deltakerne mot til å fortelle sin egen historie. Å lage en slik fortelling kunne bli opplevd som veldig meningsfylt, og hadde et potensiale for å forandre måten folk engasjerte seg i lokalsamfunnet på. Da prosjektet ble avsluttet, var det blitt laget totalt 600 fortellinger (Meadows 2012).

Digitale fortellinger i Norge

Det nasjonale nettstedet Digitalt fortalt (http://www.digitaltfortalt.no/ble lansert i 2009, i forbindelse med Kulturminneåret. Prosjektet oppfordrer til å lage personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. Mange biblioteker og museer har initiert prosjekter knyttet til produksjon av digitale fortellinger, og publisert disse via Digital fortalt. 


Filmproduksjonsselskapet Flimmer Film i Bergen er kanskje de som har arbeidet mest med digitale fortellinger i Norge. Flimmer Film har gjennomført et spesielt interessant prosjekt som heter "Mine dager" (http://www.minedager.no/) hvor beboere ved tre aldershjem i Bergen fikk tilbud om å lage digitale fortellinger om sine egne liv.


I Norge er digitale fortellinger blitt tatt i bruk i flere ulike studier i høyere utdanning. Digitale fortellinger blir også i økende grad tatt i bruk i en rekke ulike fag i grunnskolen. I slike sammenhenger er det mange hensyn som spiller inn, og produktene avviker ofte fra de opprinnelige syv kjennetegnene ved digitale fortellinger. I mange tilfeller kan det se ut som om det bare er kravet om brukt av stillbilder og en stram disposisjon er igjen av den opprinnelige definisjonen.