Åndsverkloven

Innhold

1 Hva er åndsverk
2 Økonomiske rettigheter
3 Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter)
4 Vernetid
5 Sitatrett

Opphavsrett er knyttet til åndsverk. Alle litterære og kunstneriske verk er åndsverk så lenge disse oppstår som et resultat av at mennesker har gjort en skapende innsats. En person som skriver, fotograferer, maler, fremfører et dikt osv får automatisk opphavsrett til det vedkommende skaper. Disse rettighetene oppstår uten at opphaveren må foreta seg noe og gjelder for absolutt alle mennesker som skaper noe gjennom selvstendig innsats.

Det er viktig å merke seg at opphavsrett alltid er knyttet til mennesker. Den som skriver et lite dikt, selv om dette diktet kan være utrolig dårlig, vil alltid ha opphavsrett til dette. En datarobot, som setter sammen en tekst på grunnlag av automatiserte rutiner vil derimot ikke ha opphavsrett. De to tenkte tekstene kan i teorien bli helt like, men de få forskjellig status i forhold til opphavsretten.

Bokstaver satt sammen til ord, og med ett oppstår en konkretisering som kan være et åndsverk. Foto: Willi Heidelbach

Opphavsrett er med andre ord litt komplisert og det er ikke helt enkelt å snakke om det med med dagligdagse ord og vendinger. Noen bestemte begreper må vi derfor lære oss, som “åndsverk”, “økonomiske rettigheter”, “vernetid”, “ideelle rettigheter” og “sitatrett”.

Det er også vesentlig å kjenne til muligheten for å inngå avtaler. Gjennom avtaler kan en opphaver overdra noen av de økonomiske rettighetene til andre. Creative Commons er et eksempel på et avtaleverk som er laget for å gjøre det enkelt å knytte en lisens til egne verk.

Hva er åndsverk

Alle litterære og kunstneriske verk er åndsverk, så lenge de oppstår som et resultat av at noen mennesker har gjort en skapende innsats. Åndsverk kan nemlig ikke lages av automatiske maskiner, og det handler ikke om vurderinger av kvalitet.

Åndsverk er et begrep som brukes av jurister - advokater og dommere. Det brukes om det som er vernet av opphavsretten, og er beskrevet i Åndsverkloven.

Det nærmeste vi kommer en definisjon på hva et åndsverk kan være finner vi i Åndsverkloven § 2: "Med åndsverk forstås i denne loven litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. "

Økonomiske rettigheter

Straks et åndsverk er skapt får den eller de som har skapt verket automatisk opphavsrett til dette.

Opphavsrett er ikke det samme som eiendomsret se om disse rettighetene er beslektet. Ingen kan “eie” et åndsverk, men en kan eie et eksemplar av et ånsverk. Opphavspersonen bestemmer over verket, men ikke over eksemplarer som vedkommende ikke lenger eier. Den som eier et eksemplar kan på sin side ikke utnytte verket, f eks gjennom å videreselge kopier.

Igjen blir dette ganske komplisert, men det kan illustreres med bøker. Dersom du kjøper en bok har du eiendomsrett til denne (du eier eksemplaret), og du kan fritt gi bort boka til noen andre. Men du har ikke rett til å gi selve innholdet (verket) videre ved å fremstille et nytt eksemplar, i form av en kopi. Retten til å lage kopier er det bare opphavspersonen(e) som har så lenge verket er vernet (jmf vernetiden).

Grunnleggende i åndsverkloven er det at opphavspersonen(e) som har enerett til å lage eksemplarer. Dette handler vanligvis om å kunne tjene penger på verket, og derfor kalles gjerne retten til eksemplarfremstilling for økonomiske rettigheter. Disse rettighetene varer vanligvis i 70 år etter at opphavspersonen er død - dette kalles for vernetiden.

Bildet til høyre et tegnet av Joseph Ferdinand Keppler, som døde i 1894. Bildet er dermed i det fri.

Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter)

Samtidig som opphavspersonen(e) får økonomiske rettigheter til et verk, får de også såkalte ideelle rettigheter, definert i §5. Det viktigste er retten til å bli navngitt som opphavsperson. Du skal alltid oppgi hvem som har laget et verk, forutsatt at det er praktisk mulig.

I tillegg er det noe som kalles respektrett. Det betyr at et verk ikke skal brukes på en måte som opphavspersonen(e) kan oppleve som krenkende. Hva som faktisk er krenkende kan imidlertid være vanskelig å vurdere.

Vernetid

Theodor Kittelsens «Peer Gynt i Dovregubbens hall», en akvarell fra 1913, har vært i det fri siden 1985. Da var det gått 70 år etter Kittelsens dødsår (1914).

Vernetiden omtales i §11 og er den tiden som opphavspersonen(e) har økonomiske rettigheter til et åndsverk. Normalt er dette 70 år etter at opphavspersonen er død. Det tryggeste er å regne med at det er denne vernetiden som gjelder.

Det finnes imidlertid en del unntak som omtales i Åndsverkloven kapittel 3:

Kopiering til privat bruk - §26
Verk som er offentliggjort kan kopieres til privat bruk uten at du må betale noe vederlag til noen. Kopieringsgrunnlaget må imidlertid være lovlig.
Bruk i undervisning
Eksemplar av offentliggjort kunstverk og av offentliggjort fotografisk verk kan vises offentlig i forbindelse med undervisning – §28
Sitat – § 29
Se nedenfor
Gjengivelse av verk plassert i det offentlige rom – §31
Verk i offentlige rom kan avbildes dersom verket ikke er hovedmotivet.
Byggverk kan fritt avbildes.

Sitatrett

Ibsen er opphaveren, mens sitatet står på gata i Oslo. Foto: GAD

Sitatretten omtales i §29. Sitatretten er ikke avhengig av hvilket medium som verket er distribuert via eller hvordan det gjengis:

"Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger."

Et sitat er en del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon som er satt inn i en ny, egenprodusert sammenheng. Sitatretten er en rett som er gitt til andre enn opphavspersonene. De som har opphavsrett kan ikke motsette seg at andre bygger på deres verk for å fremstille nye verk, og de kan ikke nekte sitat. Hvem som helst kan altså sitere fra hva som helst, så lenge du holder deg til «god skikk» og «i den utstrekning formålet betinger». En forutsetning er alltid at opphavspersonen(e) navngis.

Hvor mye du eventuelt kan sitere må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det som alltid gjelder er at bruken alltid må skje i en sammenheng som står i forhold til det som siteres. Dersom du åpenbart «snylter» på andres innsats kan du ikke påberope deg sitatrett.

Sitat av kunstverk kan være problematisk, men tas opp i §37. Loven sier at et kunstverk kan gjengis sammen med en tekst i kritisk eller vitenskapelig fremstilling. Det betyr for eksempel at du kan gjengi et bilde av et maleri i en oppgave der du kritisk diskuterer nettopp dette maleriet. Men du kan ikke bruke det samme bildet dersom du vil bruke det for å vise hvordan et bestemt landskap ser ut. Skal det være sitat må du diskutere selve verket, ikke bruke de som en illustrasjon når du egentlig snakker om noe annet.