Jus og etikk‎ > ‎

Personrett



 Foto:  Sklathil
Hva vi oppfatter som privat er ganske forskjellig, ikke minst mellom folk i ulike generasjoner. I dag kan det virke som det å være synlig er viktig for mange, og da blir også det å sette spor etter seg på nettet viktig. Samtidig har det blitt veldig mye lettere å bli synlig, enten du har din egen blogg, Facebook-side eller YouTube-kanal. Økt deltakelse på Internett betyr dermed i praksis at vi gir slipp på deler av vårt privatliv og personvern.

Allerede for mer enn ti år siden sa amerikaneren Scott McNealy «You have zero privacy anyway. Get over it.», og siden den gang har svært mye endret seg i retning av mindre privatliv på nettet. Samtidig er det grader av hvor synlige vi trenger å være.

Teksten i denne rammen er hentet fra personvernskolen.no. Lisensen er Creative Commons BY-NC-ND Lisens

Personopplysningsloven

Personopplysningsloven er hovedloven innen personvern. Loven regulerer i utgangspunktet all innsamling, videre bruk og lagring mv av personopplysninger. Det er primært elektronisk behandling av personopplysninger som er regulert, og opplysninger kan fremkomme som skrift, bilde, lyd eller annet. Loven fastsetter en rekke plikter for den som samler inn og behandler personopplysningene (f.eks. en skole/skolemyndigheter), og gir elever, lærere og andre det er registrert opplysninger om en rekke rettigheter.

Kort oversikt over de ulike delene av personopplysningsloven.

Loven er delt inn i ni kapitler, og noen av disse er viktigere enn andre!

Kapittel I. Lovens formål og virkeområde inneholder definisjon av grunnbegreper som brukes i loven, pluss bestemmelser om hva loven gjelder for og hvor den gjelder. Dette er nesten alltid nødvendig å ha oversikt over.

Kapittel II. Alminnelige regler for behandling av personopplysninger er også viktig fordi i dette kapittelet fastsettes de viktigste vilkårene for at det over hode skal være lov for skolen og andre å behandle opplysninger om elever og lærere. Dette kapittelet inneholder mange viktige plikter for den som er ansvarlig for at loven etterleves, for eksempel den øverste skoleledelsen i en kommune ("behandlingsansvarlig").

Kapittel III. Informasjon om behandling av personopplysninger
Personer som det er registrert opplysninger om (elever, lærere mv) har rettigheter etter loven. Kapittel III inneholder bestemmelser om de viktigste rettighetene.

Kapittel IV. Enkelte andre rettigheter finnes her. Andre rettigheter for den registrerte , bl.a. rett og plikt til å slette og rette opplysninger.

Kapittel V. Overføring av personopplysninger til utlandet får i praksis kun betydning i forhold til overføring av personopplysninger til og fra land utenfor EØS-området. Bestemmelsene er imidlertid ofte vanskelige å anvende fordi de er basert på situasjonen for mer enn ti år siden og ikke er godt tilpasset moderne bruk av Internett.

Kapittel VI. Melde- og konsesjonsplikt Meldeplikt til Datatilsynet gjelder ofte, mens konsesjonsplikt primært gjelder behandling av personopplysninger som loven definerer som sensitive.

Kapittel VII. Fjernsynsovervåking gjelder enhver bruk av kamerateknologi, eventuelt med lyd, men ikke når kameraet brukes på "vanlige", manuelle måter (f.eks. fotografering på klassetur).

Kapittel VIII. Tilsyn og sanksjoner har bestemmelser som gir Datatilsynet og Personvernnemnda myndighet til å bestemme. Særlig viktig når det er konflikt og uenighet om hva som er lov. Kapittelet har også bestemmelser om straff og erstatning ved brudd på lovens bestemmelser, men dette er kun aktuelt i sjeldne tilfelle.

Kapittel IX. Ikraftsetting. Overgangsregler. Endringer i andre lover har i dag neppe betydning.