Samarbeide‎ > ‎

Wiki Storyline

Wiki Storyline benytter storyline-metoden i kombinasjons med et publiseringsform som tillater ulike former for samskriving. Metoden gir en tverrfaglig tilnærming til undervisning i andre språk, ved å kombinere Storyline-metoden og IKT. Avhengig av hvilke verktøy en introduserer kan metoden brukes mot ulike læringsmål. Ved HVL er metoden brukt i flere år, først og fremst for å jobbe skriftlig, men også knyttet til muntlige ferdigheter i engelsk.


Wiki-Storyline-metoden åpner for nye arbeidsmåter og andre innganger til skriftlig og muntlig kommunikasjon i faget. Dette forenkles og støttes av digitale verktøy. I en artikkel fra 2012, "Wiki Storyline in Second Language Teaching" diskuterer forfatterne (alle fra HVL) hvordan ulike digitale verktøy er tatt i bruk og hvordan dette spiller sammen med den metodiske tilnærmingen til Storyline.

Ved HVL har vi særlig jobbet med metoden i forhold til bruk av Google nettsteder (et felles skrive og publiseringsverktøy), som gjør at også kan inkludere multimedia, f eks video. Dermed har vi også arbeidet med muntlige ferdigheter, da i form av digitale fortellinger.

Storyline

Storyline er en pedagogisk metode for «aktiv læring» som hovedsakelig har vært brukt i grunnskolen, men som også kan tilpasses eldre studenter. Metoden ble utviklet av staben til Inservice–avdelingen ved Jordanhill College of Education i Glasgow, og dreier seg om å skape en fiktiv virkelighet der deltakerne spiller forskjellige roller. Det hele er et slags rollespill der læreren er en av spillerne, og normalt den som begynner en storyline. Metoden har blitt tatt i bruk i deler av det norske skoleverket på 1990-tallet og har siden den gang også funnet veien til høyere utdanning.


Historie

Det såkalte «Primary Memorandum», som ble innført i Storbritannia 1965, krevde at grunnskolen skulle ha en læreplan som integrerte forskjellige fag, historie, geografi, naturfag, heimkunnskap og kunst- og håndverk. Den gangen hadde de aller fleste lærere lite erfaring i å undervise tverrfaglig. Det måtte derfor utvikles nye metoder som lærerne kunne benytte i sin undervisning. I denne forbindelsen ble det opprettet et veiledningsteam ved Jordanhill College of Education i Glasgow. Dette teamet hadde som formål å støtte lærere i og arbeide sammen med dem med å utvikle metoder tilpasset de tverrfaglige læreplanene. I løpet av flere tiår ble det utviklet en egen metodikk som opprinnelig ble kalt Topic Work («temaarbeid») og som nå er mer kjent som Storyline.


Tverrfaglig metode

Storyline er basert på tverrfaglighet, der læreren setter i gang og veileder elevene innenfor en tematisk ramme. Denne rammen legges opp som en fortelling (en storyline), som hjelper til med å gi læringsforløpet retning og fremdrift. Forutsetningen for en slik tverrfaglig lå godt til rette i den skotske grunnskolen, fordi samme lærer hadde en klasse i alle fag. Høyere opp i klassetrinnene lar selvsagt ikke dette seg gjøre på samme måte, men metoden kan likevel benyttes på tvers av fag - forutsatt at flere lærere samarbeider om opplegget.


En storyline kan bygges opp ved hjelp av fire sentrale virkemidler. Noen ganger vil det være læreren som bestemmer disse rammene, men som oftest er det formålstjenlig å diskutere seg fram til rammene sammen med den gruppen som skal utvikle storylinen videre.:

  1. Sted
    Fortellingen tar utgangspunkt i en tematisk ramme, for eksempel «Landsbyen» eller «Arbeidsplassen». Dette betyr at det som skal skje forankres i tid og til sted.

  2. Karakterer
    Neste steg er å fylle stedet med levende vesener. Dette vil ofte være mennesker, men det kan like gjerne være dyr eller fantasifigurer. Tanken er at elevene skal gi de ulike karakterene en personlighet og hvordan de lever i relasjon til de andre karakterene på stedet.

  3. Miljø
    Det miljøet som er skapt påvirker forholdt mellom karakterene og hva de foretar seg. Elevenes oppgave er her å gi stedet liv.

  4. Hendelser
    Læreren introduserer noe som endrer den situasjonen som er skapt gjennom sted, karakterer og miljø, og som påvirker alle disse. Dette kan være en ytre hendelse, som f eks et stort utbyggingsprosjekt i en liten by, eller en indre konflikt initiert av noe som påvirker forholdet mellom karakterene. Her er mulighetene uendelige, men hovedpoenget er å utfordre elevene til å reflektere og finne konstruktive løsninger.


Storyline legger opp til aktive læringsformer og varierte læringsprosesser. Læreren veksler mellom å være en slags tilrettelegger og inspirator, parallelt med rollene som veileder og den som har mest kunnskap knyttet til det faglige grunnlaget. Arbeidet ender med et konkret produkt, som kan formidles og vurderes.


Spesielt når det arbeides med emner der elevene har lite forkunnskaper, kan det være lurt å legge inn faglige pauser der klassen fordype seg i et relevant fagstoff, uten at dette er direkte knyttet til utviklingen av storylinen. Disse “pausene” bør skilles klart fra arbeidet med selve storylinen, og de bør ikke være for hyppige. Det er selvsagt vesentlig at en ikke mister de faglige målsetningene av syne, men dersom de fagspesifikke avbrekkene kommer for tett på hverandre kan dette føre til at elevene miste engasjementet i storylinearbeidet. På høyere klassetrinn er det gjerne lettere å få til en miks der elevene tåler et større fokus på fag, uten å miste gangen i storylinen.


Nøkkelspørsmål

God planlegging er hemmeligheten bak alle gode storylineopplegg. Læringsarbeidet blir derfor organisert i adskilte økter, som knyttes til sekvenser (kapitler) i en fortelling. Det er selve læringsprosessen som er strukturert som en fortelling, og elevenes produkter trenger i seg selv ikke å være fortellinger.


Sekvensene i storylinen følger hverandre kronologisk og blir satt i gang av såkalte nøkkelspørsmål, som læreren bruker for å gi elevenes aktiviteter en bestemt retning. Nøkkelspørsmålene er vanligvis åpne spørsmål, som ikke legger opp til at det finnes én riktig løsning.


Typiske nøkkelspørsmål er gjerne formuler som: "Hva tror du....... ?", "Hvordan tror du...?" "Kan du forestille deg.....?" Nøkkelspørsmålene har til hensikt å lede elevenes oppmerksomhet i en bestemt retning, og legger opp til en dialog der elevene får mulighet til å dele sine ferdigheter, refleksjoner og kunnskaper med hverandre.


Planlegging

Arbeidet med en storyline blir vanligvis systematisert i en plan,der læreren har tenkt gjennom hvilke hendelser som skal introduseres og hvordan disse kan knyttes til gode nøkkelspørsmål. Planleggingen kan også innebære at læreren har forberedt noe materiale som introduseres sammen med en problemstilling. Et eksempel kan være utbygging av en park, der læreren viser bilder av hva som skal bygges, et brev fra kommunen og/eller utbygger, en reguleringsplan etc.


En plan kan med fordel inneholde:

  • Nøkkelspørsmål
    Bør etterstrebe spørsmål som kan bidra til å drive handlingen framover og gjøre elevene til medskapere.

  • Læreraktiviteter
    Kort beskrivelse av lærerens aktivitet med knyttet til hvordan en kan sette i gang, støtte og lede elevenes læringsprosesser.

  • Elevaktiviteter
    Hva elevene faktisk gjør er det viktigste for læringen. Læreren kan dermed styre prosessen ved å påvirke hvilke aktiviteter elevene kan benytte. Forhold knyttet til tilpasset opplæring tilsier ofte en differensiering i forhold til hvilke aktiviteter som legges til den enkelte elev.

  • Rammefaktorer
    Tverrfaglighet er krevende, ikke minst med tanke på å skaffe til veie og planlegge elevenes bruk av ulike læremidler. Dette bør være forberedt, slik at arbeidet ikke blir forstyrret av at nødvendige hjelpemidler ikke er tilgjengelige.

  • Produkt
    Elevenes arbeid skal som regel ende opp med et produkt som dokumenterer arbeidet. Dette kan stå for seg selv, eller det kan brukes som støtte ved en muntlig presentasjon, og på ulike måter danne noe av grunnlaget for vurdering. Kriterier for vurdering hører absolutt hjemme i planleggingsfasen.

  • Innhold og mål
    Mål og innhold henger ikke alltid sammen, men kan absolutt gjøre det. I planleggingsfasen bør en ha en klar ide om hvilke læringsmål som skal oppfylles, og deretter styre det innholdsmessige i retninger som gjør at disse målene kan oppfylles.

Wiki og Storyline

Google Sites, kan være godt egnet til å arbeide med storyline. I en wiki kan flere arbeide med det samme tekstmaterialet, historikken blir dokumentert og det er enkelt å knytte de ulike delene av fiksjonsuniverset til hverandre.


I en moderne wiki kan elevene enkelt legge inn elementer fra en rekke forskjellige kilder: bilder, video, lyd, animasjoner, avatarer mm, og selvsagt skrevet tekst.

Les mer

Storyline i korthet (omfattende ressurs fra svenske Multimediabyrån

http://www.multimedia.skolutveckling.se/Tema/Storyline/Storyline-i-korthet/


Storyline-metoden i forhold til konstruktivistiske læringssyn

Pædagogisk konsulent Cecilie Falkenberg, Danmarks Lærerhøjskole, Aalborg. 1994.

http://web.archive.org/web/20070729140002/http://www.acskive.dk/storyline/storylin.htm


Hva er storyline?

Eik, Liv Torunn, Fauskanger, Janne & Olsen, Knut-Rune (2003).

I KR. Olsen, Knut-Rune & T. A. Welner, Storyline for ungdomstrinnet, s 9-12. Oslo: Universitetsforlaget.
http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=59795dee-9fa2-4996-8dc4-9acc69479551&groupId=10467


Wiki Storyline in Second Language Teaching”, Seminar.net

Hege Emma Rimmereide, Barbara Blair and Jon Hoem, Bergen University College
http://seminar.net/index.php/volume-7-issue-2-2011/193-wiki-storyline-in-second-language-teaching7