Tankekart

Tankekart er et verktøy som du kan bruke for å organisere prosessen fra tanke til ferdig produkt. Digitale verktøy for å lage tankekart lar deg fortløpende gå inn i alle ledd og endre/utvide elementene du arbeider med. Organiseringen vises som visuelle mønster/sammenhenger, gjerne i form av piler, bobler, bokser, skjema osv.


Som pedagogisk verktøy er tankekart svært nyttige når de som skal lære er inne i idemyldringsfasen og skal konkretisere og visualisere ideene sine. Tankekart er også en effektiv notatteknikk, som organiserer notatene på en god måte, der en raskt får oversikt og se hva en bør studere nærmere.


Det finnes en del ulike verktøy, mange av disse er gratis, og de fleste er enkle å bruke. Noen ganger kan det være greit å benytte papir og blyant, men digitale verktøy har fordelen av å kunne endres langt mer effektivt. Når innholdet foreligger digitalt blir det også mulig å eksportere informasjonen fra tankekartet over til andre redigerbare formater.


Forskning viser imidlertid at det ofte fungerer bedre å lage tankekart for hånd, sammenlignet med å bruke digitale verktøy. Det er derfor viktig å være bevisst hva som er formålet med bruken av tankekart, samtidig som det alltid er lurt å kunne kombinere ulike teknikker og verktøy.

Bruk

De vanligste verktøyene for å lage tankekart lar deg organisere ideene i form av en kjerne, som blir tilknyttet mange ulike tanketråder som kan føre til nye noder, som igjen fører videre.

Tankekart kan bygges opp hierarkisk, eller som en flat modell. Noen kaller tankekart for grafiske organisatorer, som visualiserer relasjonene mellom de ulike delene av prosjektet/emnet. Felles er at tankekartene bygges opp på en ikke-lineær måte, der nye elementer kan legges til allerede eksisterende noder.

Det er en fordel at verktøyet lar deg eksportere de ferdige kartene. Som bilder, i format som kan benyttes i presentasjons- og publiseringsverktøy, og som tekst, som kan benyttes for videre bearbeiding som skrevet tekst. 

Det er viktig å bare bruke stikkord for ideene som kommer, ikke skrive lange setninger og perioder. Tankekartet skal få deg til å tenke gjennom innhold og struktur før du skriver/produserer det endelige resultatet.


Et eksempel

Verktøy for å lage tankekart kan som nevnt være effektive for å gjøre notater. Etter hvert som du noterer kan du lett organisere om på elementene, og du kan skjule de delene av teksten som du ikke arbeider med. Samtidig kan du raskt åpne andre deler av teksten og føye til ekstra informasjon.


Nedenfor er et lite eksempel på hvordan dette kan foregå i praksis. Her er det snakk om å gjøre notater ved hjelp av verktøyet Freemind, samtidig som en hører på en presentasjon. Selve videoen handler om hva som kjennetegner miljøer der nye ideer oppstår.




Denne korte forelesningen er interessant i seg selv, og anbefales herved. Den er dessuten presentert på to ganske forskjellige måter på YouTube, som en ordinær fremføring og som et tegnet forløp som kan minne om tankekartet:

Wikimindmap

Wikimindmap er et verktøy som lar seg kikke på informasjon på Wikipedia i form av tankekart. Nyttig når du skal orientere deg raskt innen et emne.

Verktøy

Noen verktøy for å arbeide med tankekart:

Virkningen

Tankekart fører i de fleste tilfeller til en mer effektiv organisering av prosjekter, og dette kan i sin tur føre til bedre læring. Ikke minst vil repetisjon av fagstoff være lettere når en har et tankekart som utgangspunkt.

Forutsetningen for å få gode resultat ved bruk av tankekart er imidlertid at en ikke rent mekanisk setter opp kartet og forbindelsene mellom de ulike delene. Det er av stor betydning at en faktisk tenker gjennom og reflekterer over stoffet.

Mange legger vekt på at tankekart fremmer kreativiteten. En kan la tankene flyte friere, og på en annen måte, enn når du lager sammenhengende skriftlige notater. Du får lettere assosiasjoner som du kan følge og lagre for senere bruk.

Tankekartet i seg selv består av fragmenter, i motsetning til en sammenhengende og linær tekst. Men det fører til at du klarere ser sammenhenger og kan binde stoffet bedre sammen.

Fordeler

Bjørn Ringom, som innførte tankekart i Norge på syttitallet, setter opp følgende fordeler ved å bruke tankekart ved læring:
  • Du noterer mer kreativt slik at du øker motivasjonen.
  • Du lærer å huske bedre uten å bruke memo-teknikker 
  • Du får langt bedre oversikt, notatene blir bedre organisert og enklere å bruke.
  • Du sparer tid på mange typer arbeidsoppgaver.
  • Du øker forståelsen når du noterer fra kurs, foredrag og fagbøker.
  • Du stimulerer flere områder i hjernen som gjør at du tenker mer kreativt og logisk.
  • Du bedrer din effektivitet.

Læringsressursen NDLA har en bruksanvisning for deg som vil lage tankekart med penn og papir.

                

Linker