Sosiale medier


Sosiale medier brukes om en lang rekke, dels ganske forskjellige, nettstjenester. Blant de mest brukte sosiale mediene finner vi nettsamfunn som Facebook og Twitter , bloggtjenester som Blogger, Wordpress, Blogg.no mfl. Dessuten nettsteder for innholdsdeling, som Flickr og YouTube. Mange vil også bruke betegnelsen om nettleksikonet Wikipedia, og en rekke andre tjenester som både lar brukerne publisere informasjon, og ikke minst diskutere og videreformidle denne.

Sosiale medier har det til felles at innholdet i all hovedsak produseres av brukerene. Betydningen lar seg knapt overvurdere, og allerede i 2007 kåret det amerikanske magasinet Time brukeren til årets person, for på den måten å understreke hvor viktig forholdet til brukerne er for medienes utvikling.

Alle aktører som har en tilstedeværelse på nett må i dag vurdere hvorvidt og hvordan de skal benytte sosiale medier for å opprette og holde kontakten med brukere/kunder. Dette betyr ikke at å være til stede i sosiale medier nødvendigvis er det riktige for alle. En bedrift som kun opererer i det profesjonelle markedet, og forholder seg til et lite antall aktører, vil kanskje ha mer igjen for direkte kundepleie. De som opererer i ulike former for massemarked, med en stor, gjerne uensartet brukergruppe, vil trolig ha mer å hente. Mediefeltet, salg i detaljmarkedet, politikk og forvaltning må sies å havne i den siste kategorien.

Vi skal ikke gjøre sosiale medier til en hovedsak i Webdokumentar, men likevel understreke at disse kan spille en betydelig rolle i kommunikasjonen med brukerne. Vår bruk vil først og fremst være knyttet til å bruke sosiale medier som research-verktøy og som et virkemiddel for å gjøre vårt egenproduserte innhold kjent. Samtidig må vi huske på at dette bare er noen av mange mulige bruksområder.

Når en først velger å være til stede i sosiale medker er det essensielt å huske på at disse mediene bærer med seg en forventning om flerveis kommunikasjon. De egner seg derfor dårlig til monolog, slik en gjerne kjenner det fra medier og informasjonsarbeid. Dersom en velger å delta i sosiale medier er det derfor nærmest en forutsetning at en også aktivt "lytter" til samtalene som foregår og er parat til å steppe inn å gi respons der det er hensiktsmessig.

Illustrasjonen nedenfor, hentet fra en rapport fra Forrester Research. Tallene er ikke helt ferske, og gjelder amerikanske forhold, men vi kan med stor sikkerhet si at de representerer et minimumsanslag for tilsvarende tall i Norge per i dag. Legg merke til hvordan “produsenter”, “kommentatorer” og “deltagere” i sosiale nettverk utgjør en svært høy prosentandel i de yngre årsklassene. Dette er medieatferd som disse brukerne i stor grad tar med seg når de blir eldre, og som dramatisk endrer de vi kan kalle demografien i medielandskapet.